≡ Meny

Naturreservatene i Skardsfjella og Hyllingsdalen
Fem naturreservater ligger innenfor grensene til Skardsfjella og Hyllingsdalen landskapsvernområde. Alle disse ligger i Røros kommune. Dette er skog – og våtmarksområder med spesielt viktige leveområder for fugl og ulike vegetasjonstyper. Naturreservat er den strengeste verneformen i Norge, og hvert reservat har egne vernebestemmelser.
Naturreservatene i Skardsfjella og Hyllingsdalen
Fem naturreservater ligger innenfor grensene til Skardsfjella og Hyllingsdalen landskapsvernområde. Alle disse ligger i Røros kommune. Dette er skog – og våtmarksområder med spesielt viktige leveområder for fugl og ulike vegetasjonstyper. Naturreservat er den strengeste verneformen i Norge, og hvert reservat har egne vernebestemmelser



Djuptjønna naturreservat
er et spesielt og urørt våtmarksområde med mange tjern. Det ligger rett nord for Rien, og her finnes blant annet tjernene Djuptjønna, Lakstjønna, Rundtjønna, Langtjønna og deler av Kjellarhåen og Lervahåen. Naturreservatet er først og fremst en viktig hekkeplass for våtmarksfugler som lommer, ender og vadere. I tillegg til de vanlige artene, er også rødlistearter som bl.a. smålom og sjøorre registrert i området. Jakt på ender og vadere
er ikke tillatt i området. Naturreservatet er på totalt 4 081 dekar. Vernebestemmelsene finner du her.
Litlrien og Tjerråøyan naturreservater
ligger rett nordvest for Rien langs fylkesveg 705. Områdene har en meget næringskrevende og artsrik vegetasjon. Høystaudeskog, rikmyrer, næringsrike kilder og rike vierkratt finnes i stort omfang. Vierkrattene er de største, best utviklede, mest varierte og minst berørte i hele Rørosområdet. Disse har nasjonal verdi. Det samme
gjelder bjørkeskogen. Naturreservatene utgjør, sammen med Finnfloen, det rikeste fugleområdet i Skardsfjella og Hyllingsdalen. Her hekker store antall med ender, vadere og spurvefugler. Foruten de vanlige artene, er også flere rødlistearter observert, bl.a. storlom, havelle, sjøorre, svartand, myrhauk og dobbeltbekkasin. Bever har
også tilhold her. All småviltjakt er forbudt i Litlrien og Tjerråøyan. Til sammen utgjør de to naturreservatene 1 179 dekar. Vernebestemmelsene for Litlrien finner du her, og for Tjerråøyan her.


Litlrien og Tjerråøyan naturreservater
ligger rett nordvest for Rien langs fylkesveg 705. Områdene har en meget næringskrevende og artsrik vegetasjon. Høystaudeskog, rikmyrer, næringsrike kilder og rike vierkratt finnes i stort omfang. Vierkrattene er de største, best utviklede, mest varierte og minst berørte i hele Rørosområdet. Disse har nasjonal verdi. Det samme
gjelder bjørkeskogen. Naturreservatene utgjør, sammen med Finnfloen, det rikeste fugleområdet i Skardsfjella og Hyllingsdalen. Her hekker store antall med ender, vadere og spurvefugler. Foruten de vanlige artene, er også flere rødlistearter observert, bl.a. storlom, havelle, sjøorre, svartand, myrhauk og dobbeltbekkasin. Bever har
også tilhold her. All småviltjakt er forbudt i Litlrien og Tjerråøyan. Til sammen utgjør de to naturreservatene 1 179 dekar. Vernebestemmelsene for Litlrien finner du her, og for Tjerråøyan her.

Viglåa naturreservat
ligger i østenden av Hyllingen. Elva Viglåa, som kommer fra Viglsjøen, går gjennom reservatet. Landskapet er variert, og det samme er vegetasjonen. Ved Viglåa finnes den mest urskogsaktige bjørkeskogen i Rørosområdet. Skogen er velutviklet med storvokst, gammel bjørk og mye død ved. Artsmangfoldet er ofte større her enn i kulturskog. Mange arter er helt avhengig av urørt skog, særlig gjelder dette insekter, sopp, lav og moser. Det
varierte landskapet gir ulike vokseforhold og svært variert vegetasjon. I rike skogspartier vokser planter som f.eks. turt og myskegras. Ved utløpet av Hydda er det rik strandvegetasjon med plantearter som bl.a. rosenrot, gullmyrklegg og kongsspir. Naturreservatet dekker et areal på 7 216 dekar. Vernebestemmelsene finner du her.
Finnfloen naturreservat
er et stort og flatt myrområde som ligger mellom sjøene Rien og Hyllingen. Området er omgitt av bjørkeskog og snaufjell. Finnfloen har et stort og variert spekter av myrtyper. Fattig myr dekker mesteparten av området, men rikere myrtyper finnes også. Plantearter som vokser her er bl.a. tranestarr, breimyrull, hårstarr og hodestarr. På myra finnes flere plantearter med spesielt interessant geografisk utbredelse, f.eks. dvergtettegras og vierstarr. Om høsten lyser rypebærbladene røde fra tuetoppene, og enkelte år er det store mengder molte på myra. Finnfloen har store fuktige partier og en del mindre tjern. Mange av tjernene er i ferd med å gro igjen. Det dannes gyngematter, og det er vanskelig å ta seg fram.. Disse partiene er attraktive for flere arter av ender og vadefugler. Finnfloen er et av de rikeste fugleområdene i Skardsfjella og Hyllingsdalen, og flere interessante arter som f.eks. trane, svømmesnipe og gulerle har tilhold her. Naturreservatet dekker et areal på 1 340 dekar. Vernebestemmelsene finner du her.


Finnfloen naturreservat
er et stort og flatt myrområde som ligger mellom sjøene Rien og Hyllingen. Området er omgitt av bjørkeskog og snaufjell. Finnfloen har et stort og variert spekter av myrtyper. Fattig myr dekker mesteparten av området, men rikere myrtyper finnes også. Plantearter som vokser her er bl.a. tranestarr, breimyrull, hårstarr og hodestarr. På myra finnes flere plantearter med spesielt interessant geografisk utbredelse, f.eks. dvergtettegras og vierstarr. Om høsten lyser rypebærbladene røde fra tuetoppene, og enkelte år er det store mengder molte på myra. Finnfloen har store fuktige partier og en del mindre tjern. Mange av tjernene er i ferd med å gro igjen. Det dannes gyngematter, og det er vanskelig å ta seg fram.. Disse partiene er attraktive for flere arter av ender og vadefugler. Finnfloen er et av de rikeste fugleområdene i Skardsfjella og Hyllingsdalen, og flere interessante arter som f.eks. trane, svømmesnipe og gulerle har tilhold her. Naturreservatet dekker et areal på 1 340 dekar. Vernebestemmelsene finner du her.
Kontakt oss
Verneområdestyret for Skardsfjella og Hyllingsdalen
Postboks 2600
7734 Steinkjer
Tlf. 73 19 93 11
E-post: sftlpost@statsforvalteren.no
Nasjonalparkstyrets nettside : www.nasjonalparkstyre.no
Flere kontaktvalg
Det du sender til nasjonalparkstyret, går først til postmottaket til Statsforvalteren i Trøndelag og blir automatisk arkivert og søkbart i den offentlige elektroniske postjournalen (eInnsyn). Nasjonalparkforvaltere håndterer deretter saken videre.
Har du spørsmål som ikke gjelder en konkret søknad, kan du henvende deg til en av nasjonalparkforvalterne direkte. Det kan også være greit å ta kontakt med nasjonalparkforvalterne før du skriver søknader for å få nødvendig informasjon.
Også det du sender nasjonalparkforvalterne, blir arkivert og søkbart i eInnsyn dersom det er relevant for saken.
Lars Slettom – lasle@statsforvalteren.no – 73 19 93 11 - nasjonalparkforvalter
Marit Sophie Berger – fmtlmsb@statsforvalteren.no – 73 19 92 20 - nasjonalparkforvalter