≡ Meny
Om landskapsvern-området
Skardsfjella og Hyllingsdalen er et egenartet og vakkert fjell- og bjørkeskogområde.
Her har Norges lengste elv Glomma sitt utspring.
Den urørte vassdragsnaturen med fjellbjørkeskogen setter sitt karakteristiske preg på landskapet. Området er et samisk kulturlandskap med aktiv reindrift.
I Skardsfjella og Hyllingsdalen er det få merka stier og liten grad av tilrettelegging for friluftsliv.
Om landskapsvernområdet
Skardsfjella og Hyllingsdalen er et egenartet og vakkert fjell- og bjørkeskogområde.
Her har Norges lengste elv Glomma sitt utspring.
Den urørte vassdragsnaturen med fjellbjørkeskogen setter sitt karakteristiske preg på landskapet. Området er et samisk kulturlandskap med aktiv reindrift.
I Skardsfjella og Hyllingsdalen er det få merka stier og liten grad av tilrettelegging for friluftsliv.
Hvorfor landskapsvern
Landskapsvernområdet ble opprettet i 2009 for å ta vare på et større naturområde som er relativt lite påvirket av tyngre tekniske inngrep.
Den urørte vassdragsnaturen med Glommas kilder er av særlig stor verdi. Skardsfjella sammen med Sylan i nord og Helagsfjällen på svensk side utgjør et viktig leveområde for den sterkt truede fjellreven.
Skardsfjella og Hyllingsdalen er et levende samisk kulturlandskap, med aktiv reindrift i dag.
Planter
Skardsfjella og Hyllingsdalen finner du bjørkeskoger med urskogspreg, våtmarker, varierte myrtyper og rike vierkratt. Det er registret så mye som 345 forskjellige plantearter her. Flere av disse er truede og sjeldne rødlistearter, som svartkurle, høstmarinøkkel og jøkelstarr.
I Skardsfjella og Hyllingsdalen møtes sørlige og varmekjære arter og arter med nordlig og østlig utbredelse.
Planter
Skardsfjella og Hyllingsdalen finner du bjørkeskoger med urskogspreg, våtmarker, varierte myrtyper og rike vierkratt. Det er registret så mye som 345 forskjellige plantearter her. Flere av disse er truede og sjeldne rødlistearter, som svartkurle, høstmarinøkkel og jøkelstarr.
I Skardsfjella og Hyllingsdalen møtes sørlige og varmekjære arter og arter med nordlig og østlig utbredelse.
Dyre- og fugleliv
Naturforholdene gjør at Skardsfjella og Hyllingsdalen er viktige leveområder for både fjellfugler, våtmarksfugler, rovfugler, fjellrev og jerv.
Både jaktfalk og kongeørn er rovfugler som kan finnes i verneområdet. Allerede i mars starter de hekkingen, og de er vare for forstyrrelser.
Myrene og våtmarksområdene i naturreservatene rundt Rien er svært viktige leveområder for en rekke ender og våtmarksfugler.
Samisk reindrift
Skardsfjella og Hyllingsdalen er et viktig beiteområde for rein. Om våren kommer Saanti sijte (Essand reinbeitedistrikt) og Gåebrien sijte (Riast/Hylling reinbeitedistrikt) flyttende med reinflokkene fra Femund i sør, gjennom Skardsfjella og Hyllingsdalen, til sine
kalvingsområder nord i reinbeitedistriktene. Om sommeren og høsten er Skardsfjella og Hyllingsdalen viktige beiteområder for reinen før den følger sin natur-lige trekkvei sørover mot vinterbeitene i Femund.
Noe rein kan også bli igjen i området over vinteren.
Samisk reindrift
Skardsfjella og Hyllingsdalen er et viktig beiteområde for rein. Om våren kommer Saanti sijte (Essand reinbeitedistrikt) og Gåebrien sijte (Riast/Hylling reinbeitedistrikt) flyttende med reinflokkene fra Femund i sør, gjennom Skardsfjella og Hyllingsdalen, til sine
kalvingsområder nord i reinbeitedistriktene. Om sommeren og høsten er Skardsfjella og Hyllingsdalen viktige beiteområder for reinen før den følger sin natur-lige trekkvei sørover mot vinterbeitene i Femund.
Noe rein kan også bli igjen i området over vinteren.
Seterdrift
I Skardsfjella og Hyllingsdalen er det mange setervoller fra tidligere tider.
Disse er ikke i drift med husdyr i dag, men noen av dem blir slått og skjøttet for å bevare det verdifulle kulturlandskapet med planteliv og
åpent slåtteland.
Kontakt oss
Verneområdestyret for Skardsfjella og Hyllingsdalen
Postboks 2600
7734 Steinkjer
Tlf. 73 19 93 11
E-post: sftlpost@statsforvalteren.no
Nasjonalparkstyrets nettside : www.nasjonalparkstyre.no
Flere kontaktvalg
Det du sender til nasjonalparkstyret, går først til postmottaket til Statsforvalteren i Trøndelag og blir automatisk arkivert og søkbart i den offentlige elektroniske postjournalen (eInnsyn). Nasjonalparkforvaltere håndterer deretter saken videre.
Har du spørsmål som ikke gjelder en konkret søknad, kan du henvende deg til en av nasjonalparkforvalterne direkte. Det kan også være greit å ta kontakt med nasjonalparkforvalterne før du skriver søknader for å få nødvendig informasjon.
Også det du sender nasjonalparkforvalterne, blir arkivert og søkbart i eInnsyn dersom det er relevant for saken.
Lars Slettom – lasle@statsforvalteren.no – 73 19 93 11 - nasjonalparkforvalter
Marit Sophie Berger – fmtlmsb@statsforvalteren.no – 73 19 92 20 - nasjonalparkforvalter
